Har du «tannlegeskrekk» eller gruer du deg bare litt til å gå til tannlegen? Mange opplever en form for frykt i forbindelse med tannlegebesøk Begrepene frykt, angst og fobi brukes ofte om hverandre, men har ulike betydninger. La oss se på forskjellen mellom frykt, angst og fobi når det gjelder tannbehandling.
Hva er frykt, angst og fobi?
Frykt er en naturlig reaksjon på truende situasjoner, som for eksempel når barn gruer seg før et tannlegebesøk. Dette aktiverer kroppens «fight or flight»-respons, som kan føre til symptomer som hjertebank og kaldsvetting.
Angst likner på frykt, men oppstår ofte uten en konkret trussel. Det kan være knyttet til bekymringer om negative hendelser basert på tidligere erfaringer, som for eksempel smertefull behandling uten tilstrekkelig bedøvelse. Når angstreaksjonen blir overdreven og går utover livskvaliteten, klassifiseres den som tannbehandlingsangst.
Fobi, som for eksempel odontofobi (tannlegefobi), er en alvorlig form for angst med intense, vedvarende fryktreaksjoner. Denne typen angst kan føre til ekstreme reaksjoner og har en varighet på minst 6 måneder.
Hvordan kan tannbehandlingsangst behandles?
Heldigvis finnes det flere effektive metoder for å behandle tannbehandlingsangst. Mange pasienter med mild til moderat angst kan få behandling hos sin allmenntannlege ved hjelp av god kommunikasjon og tålmodighet. En populær metode er «Fire gode vaner», som fokuserer på å skape trygghet og tillit mellom pasient og tannlege.
For mer alvorlig tannbehandlingsangst kan kognitiv atferdsterapi være nyttig. En spesifikk form for CBT, kalt D-CBT (Dentist-Administered Cognitive Behavioral Therapy), brukes til å kartlegge pasientens angst, pplæring om angsten og eksponeringsterapi for å redusere frykten over tid.
En annen behandlingsmetode er sedasjon, som innebærer bruk av beroligende medikamenter for å redusere angst og hjelpe pasienten å slappe av under tannbehandling. Sedasjon reduserer angst og fremmer avslapning under tannbehandlinger, uten å miste bevisstheten.
Få hjelp og lær mer
